Raabjørn Speiler Draugheimens Skodde

Langt…der borte i mørket 
Gjennom tretopper der månelys driver 
Langt…der borte i all tåke 
Inn gjennom min sjel den sorte angst river 

På de mosegrodde steiner de seg viser 
Når nattemørket har senket seg over 
Ekkoene…fra deres grufulle jamring 
Endeløst…du kan høre 

I horisonten langt vekk 
Skimtes den sigende skodde 
Horder av ild rider månelyset i flokk 
Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde 

Den iskalde snoen 
Har kommet 
Denne gang 
I evig fokk